Det var en vakker sommerdag, og andemamma lå
Ved stranden i sitt rede, hun varmet sine små.
I redet lå det fem kyllinger, med gule, fine fjær
Og mamma snadret stolt og glad: ” Så vakre dere er”
I redet lå et siste egg, og andemamma så
det store egget sprekke; det klekket nettopp nå.
Den sjette ungen, han kravlet ut, med sine store tær
Og alle lo og gjorde narr: ”Så stygg, så stygg, han er”
Han blunket litt, og så seg rundt: ”Så vakkert det er her!”
Mens brødrene hans kvekket; ”Så stygg, så stygg, du er”
Han så langt nedover kroppen sin, den var så grå og svær.
Og alle lo og gjorde narr: ”Så stygg, så stygg, du er”
De labbet ned til dammen sin, og andemamma lå
på stranden der og ventet, hun ledet sine små.
Mot vannet gikk det seks kyllinger, fem pene og en rar.
Mens alle dyra ropte høyt: ”Så stygg, så stygg han var!”
For kua lo, og hesten lo og sauen brekte "Bæææ!"
Mens gjessene og gassen, de skrek: "Han er så fæl!"
Og villanda med sitt høye kvekk, hun bruste i sine fjær:
"Selv frosken grønn og slimete, er penere enn han der!"
I dammen svømte kyllinger, fem gule og en grå
Da så de hvite svaner; som uti tjernet lå.
”Å, om jeg bare var slik som dem”, sa andeungen og gråt,
”For ingen vil jo leke med en and så stygg og så grå”.
Ja, alle lo og gjorde narr: ”Så stygg, så stygg, du er”
Så ande-ungen tenkte: ”Jeg vi’kke være her.
Nå drar jeg langt ut i verden stor, så ha det bra da mor!”
Mens alle gjorde narr av han; de pekte nese og lo.
Ett år var gått da anda kom tilbake til sin mor
Ved stranden der ved tjernet, der hvite svaner bor.
Han landet så med et kjempeplask; han hadde blitt så stor.
Og mamma snadret stolt og glad: ”Å, se nå på deres bror!”
En overraskelse var det, som alle kunne se;
Den lille, stygge anden, som vakker svane ble.
Han tittet ned på sitt speilbilde; på svanen hvit og ren:
”Den vakreste av alle her, ja, jeg er jammen blitt pen!”
Sa den lille, stygge andungen, som var blitt til en vakker svane. Så kunne de andre stå der og angre seg fordi de hadde vært så stygge og slemme, for han var blitt mye, mye penere enn dem. Snipp snapp snute, så er eventyret ute.
Den styggeandungen
© Siri Randem
5 vers m komp
Alle versene
Det var en vakker sommerdag, og andemamma lå
Ved stranden i sitt rede, hun varmet sine små.
I redet lå det fem kyllinger, med gule, fine fjær
Og mamma snadret stolt og glad: ” Så vakre dere er”
I redet lå et siste egg, og andemamma så
det store egget sprekke; det klekket nettopp nå.
Den sjette ungen, han kravlet ut, med sine store tær
Og alle lo og gjorde narr: ”Så stygg, så stygg, han er”
Han blunket litt, og så seg rundt: ”Så vakkert det er her!”
Mens brødrene hans kvekket; ”Så stygg, så stygg, du er”
Han så langt nedover kroppen sin, den var så grå og svær.
Og alle lo og gjorde narr: ”Så stygg, så stygg, du er”
De labbet ned til dammen sin, og andemamma lå
på stranden der og ventet, hun ledet sine små.
Mot vannet gikk det seks kyllinger, fem pene og en rar.
Mens alle dyra ropte høyt: ”Så stygg, så stygg han var!”
For kua lo, og hesten lo og sauen brekte "Bæææ!"
Mens gjessene og gassen, de skrek: "Han er så fæl!"
Og villanda med sitt høye kvekk, hun bruste i sine fjær:
"Selv frosken grønn og slimete, er penere enn han der!"
I dammen svømte kyllinger, fem gule og en grå
Da så de hvite svaner; som uti tjernet lå.
”Å, om jeg bare var slik som dem”, sa andeungen og gråt,
”For ingen vil jo leke med en and så stygg og så grå”.
Ja, alle lo og gjorde narr: ”Så stygg, så stygg, du er”
Så ande-ungen tenkte: ”Jeg vi’kke være her.
Nå drar jeg langt ut i verden stor, så ha det bra da mor!”
Mens alle gjorde narr av han; de pekte nese og lo.
Ett år var gått da anda kom tilbake til sin mor
Ved stranden der ved tjernet, der hvite svaner bor.
Han landet så med et kjempeplask; han hadde blitt så stor.
Og mamma snadret stolt og glad: ”Å, se nå på deres bror!”
En overraskelse var det, som alle kunne se;
Den lille, stygge anden, som vakker svane ble.
Han tittet ned på sitt speilbilde; på svanen hvit og ren:
”Den vakreste av alle her, ja, jeg er jammen blitt pen!”
Sa den lille, stygge andungen, som var blitt til en vakker svane.
Så kunne de andre stå der og angre seg fordi de hadde vært så stygge og slemme, for han var blitt mye, mye penere enn dem.
Snipp snapp snute, så er eventyret ute.
Ressurser
http://ndla.no/nb/node/49889
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_stygge_andungen